Etter en fantastisk prat med min kjaere bestefar ble jeg bare saa sykt gira at plutselig var spansken litt bedre. Hver tirsdag og torsdag er det fotball her paa Casa Alianza. Jeg har vaert med aa spille to tre ganger, og alle gangene har knuggi gaatt paa et par spansk smeller. Troen har vaert der, men saa har jeg hver gang bare gaatt pinlig fra hele "dialogen". MEN IDAG var knuggi paa huggi etter at Kjellsen, bestefar, hadde varmet meg opp med go`ord. Jeg klarte aa holde en samtale med en ecuadorianer i minst 15min, og det var en saa deilig opplevelse aa gaa fra situasjonen uten aa bli kalt poco loco. Stort.
Dagen har generelt vaert super. Tidligere idag var jeg, og en voluntor til, med en misjonaer ut for aa se litt paa prosjektene til Misjonsalliansen, et handikappsenter og en skole i Nigeria. Paa handikappsenteret ble du bare moett av barn som bare kastet seg over deg, og det var helt utrolig aa faa en saann mottagelse. Smilebaandet leverte greit paa dette tidspunktet. Litt info: For ca 10 aar siden, da Misjonsalliansen satt sine ben her i Guayaquil, la de merke til en ting da de gikk rundt i slummen og paa skolene; det var ingen ingen av barna som hadde noen spesielle "skader". Dette syns de var rart, men etter at de begynte aa besoke hjemmene fikk de se grunnen til at ingen handikappede var i gatene. De fleste var gjemt inni et hjoerne av huset. Aa ha et barn som var handikappet, trodde de var et tegn fra Gud at de hadde syndet eller gjort noe galt i livet. Dessverre visste de ikke bedre. Det Misjonsalliansen raskt satte i gang var aa bygge et stort og flott handikappsenter, hvor de er elsket, og for leke og kose seg. Hoeres ut som en fantastisk historie fra Kjellsen, men dette er altsaa fakta. Handikappede barn er derfor ikke gjemt i hjoernene lenger, men blir stolt vist fram som mennesker! Stort, og deilig for knut-helge fjeldstad aa dele....
Stor dag altsaa i Ecuador. Paa mandag starter jeg som sagt med mitt fotballprosjekt. Blir herrrlig etter litt intens spanskundervisning som ikke er paa langt naer ferdig(60 timer, 2timer dagen utenom helger)...
Vaeret idag: Sol. 30 grader og en deilig frisk vind.
-Kanout-
torsdag 27. september 2007
lørdag 22. september 2007
Min forste uke...
Klokken er naa to paa natten her og jeg fikk plutselig lyst til aa bare skrive ned noen ord.. (for dere som har lest dette foer, har jeg presset inn noen flere ting)
Forst maa jeg bare faa takke mamma og pappa for det ekstremt internasjonale navnet knut-helge. K brukes ikke, h'en er stum, det blir ikke deiligere. Nut-Elge er et faktum. Min ide om aa bytte til Claudio Lopez har vaert paa banen og blir sterkt vurdert..
Naa har jeg vaert her ca en uke, og det er mye aa fortelle. Torsdag var vi paa et marked hvor du faar tak i saa og si alt. Som hvit faar du mange etter deg, slitsomt, men moro aa oppleve. Dagene bestaar for det meste av aa pugge spansk. Om en uke allerede skal jeg ut, jobbe i slummen og i tillegg bli forstaatt. Det kan bli overkant spennende..
Idag, loerdag, var jeg med en av laererne, Lily, til en kirke litt utenfor byen. Det var en stor opplevelse. Jeg skjonte ikke halvparten, men jeg skjonte noe og det var Gracias, Rey og Dios. Det holdt for meg. Takk, Konge og Gud. Det holdt. Dette gjentok de stadig, og jeg merket at jeg koste meg der, at jeg trengte det... Jeg merker at jeg savner kveldsavslutningene i Bekkelaget kirke, det og bare samles, be en boenn og kose seg. Det trenger jeg. Det var da utrolig deilig aa bare synge ut igjen. Du kan se for deg knuggi paa huggi paa spansk andrestemmen der, men jeg bare klinte til. Musikken var helt syk og folk danset rundt av glede. Det er saa stort aa se hvor mye de takker for det de har her nede, naar de egentlig har "saa lite".. De fryder seg over det de har, og takker for den ekstra store gaven de har inni seg..
Naa er vi 13 volontorer her som bor paa Casa Alianza(les mer paa misjonsalliansen sine hjemmesider), og alle gjor en utrolig oppgave paa skoler og div.senterer. Takk for all stoette hjemmefra, og jeg ber dere sterkt folde hendene en ekstra gang en kveld for alle som er her nede og gjor en jobb for de fattige i Ecuador. Det de forteller, som jeg snart skal faa oppleve, er sterkt og ganske uvirkelig.
Jeg koooser meg her nede og energien er paa topp. Er forresten saa sykt deilig temperatur her nede naa, kanskje litt varmt...Til slutt skal jeg skryte litt av spanskkunnskapene mine som kommer rett fra ordboken 'spansk paa en-dos-tres':
Me alegro de haberlo conocido. Gracias Rey.
Forst maa jeg bare faa takke mamma og pappa for det ekstremt internasjonale navnet knut-helge. K brukes ikke, h'en er stum, det blir ikke deiligere. Nut-Elge er et faktum. Min ide om aa bytte til Claudio Lopez har vaert paa banen og blir sterkt vurdert..
Naa har jeg vaert her ca en uke, og det er mye aa fortelle. Torsdag var vi paa et marked hvor du faar tak i saa og si alt. Som hvit faar du mange etter deg, slitsomt, men moro aa oppleve. Dagene bestaar for det meste av aa pugge spansk. Om en uke allerede skal jeg ut, jobbe i slummen og i tillegg bli forstaatt. Det kan bli overkant spennende..
Idag, loerdag, var jeg med en av laererne, Lily, til en kirke litt utenfor byen. Det var en stor opplevelse. Jeg skjonte ikke halvparten, men jeg skjonte noe og det var Gracias, Rey og Dios. Det holdt for meg. Takk, Konge og Gud. Det holdt. Dette gjentok de stadig, og jeg merket at jeg koste meg der, at jeg trengte det... Jeg merker at jeg savner kveldsavslutningene i Bekkelaget kirke, det og bare samles, be en boenn og kose seg. Det trenger jeg. Det var da utrolig deilig aa bare synge ut igjen. Du kan se for deg knuggi paa huggi paa spansk andrestemmen der, men jeg bare klinte til. Musikken var helt syk og folk danset rundt av glede. Det er saa stort aa se hvor mye de takker for det de har her nede, naar de egentlig har "saa lite".. De fryder seg over det de har, og takker for den ekstra store gaven de har inni seg..
Naa er vi 13 volontorer her som bor paa Casa Alianza(les mer paa misjonsalliansen sine hjemmesider), og alle gjor en utrolig oppgave paa skoler og div.senterer. Takk for all stoette hjemmefra, og jeg ber dere sterkt folde hendene en ekstra gang en kveld for alle som er her nede og gjor en jobb for de fattige i Ecuador. Det de forteller, som jeg snart skal faa oppleve, er sterkt og ganske uvirkelig.
Jeg koooser meg her nede og energien er paa topp. Er forresten saa sykt deilig temperatur her nede naa, kanskje litt varmt...Til slutt skal jeg skryte litt av spanskkunnskapene mine som kommer rett fra ordboken 'spansk paa en-dos-tres':
Me alegro de haberlo conocido. Gracias Rey.
mandag 17. september 2007
Forste dag i Guayaquil er et faktum...
Naa sitter jeg her i Guayaquil, forste dagen, ganske sliten. Igaar, sondag, ankom jeg Guayaquil etter en 11t lang flyreise fra Madrid. 08.00 stod jeg opp norsk tid, og var framme 01.00. Tiden var da i Ecuador 19.00, saa det ble "vanskelig" aa legge seg med en gang... Men alt gikk bra, og jeg har blitt moett av 11 veldig koselige volontoerer pluss stab her paa Casa Alianza.
Faktisk utrolig hvor mye jeg har faatt gjort den forste dagen her nede. Etter et mote med Astrid, volontorleder, moette jeg Oddvar som har startet prosjektet jeg jobber med. Han spurte om jeg ville vaere med en tur ned til slummen der jeg skal jobbe. Litt tidlig og litt lite forberedt tenkte jeg, men det ble en tur med Oddvar og meg. Jeg ble moett av smaabarn som bare straaler. Husene ligger tett i tett, og er laget av bambus. Man blir litt staaende aa maape. Du ser de smaa bambushusene, mindre enn et kjokken hjemme og klarer ikke helt aa tro det du ser. Det blir som aa sitte hjemme og se paa tv, du kan liksom ikke tro at det er der de bor.
Du blir ikke mindre paavirket av aa se barna saa glade som de er for det arbeidet som blir gjort for dem. Mitt prosjekt er aa spille fotball med barna, som Henning Berg fotballskole her hjemme. De kommer loepende ut paa grusbanen(lagd av misjonsalliansen), og er bare helt sykt takknemlige for aa faa fotballoekten paa 2t. Idag ble det mer at jeg stod og saa paa. Jeg gleder meg til spansken glir bedre og kommunikasjonen mellom barna og meg kan bli en samtale, ikke bare nikking. Det er saa sykt, alt dette paa en dag. Spennende dager i vente..
Den foerste dagen har altsaa vaert helt vill, masse opplevelser og utrolig mange fantastiske folk. Halvparten skryter forresten, ikke overraskende, hemningsloest over Kristian. Heldigvis sier de at vi ligner paa alle moeter.. Be og takk!
Mange klemmer Knut-H
Faktisk utrolig hvor mye jeg har faatt gjort den forste dagen her nede. Etter et mote med Astrid, volontorleder, moette jeg Oddvar som har startet prosjektet jeg jobber med. Han spurte om jeg ville vaere med en tur ned til slummen der jeg skal jobbe. Litt tidlig og litt lite forberedt tenkte jeg, men det ble en tur med Oddvar og meg. Jeg ble moett av smaabarn som bare straaler. Husene ligger tett i tett, og er laget av bambus. Man blir litt staaende aa maape. Du ser de smaa bambushusene, mindre enn et kjokken hjemme og klarer ikke helt aa tro det du ser. Det blir som aa sitte hjemme og se paa tv, du kan liksom ikke tro at det er der de bor.
Du blir ikke mindre paavirket av aa se barna saa glade som de er for det arbeidet som blir gjort for dem. Mitt prosjekt er aa spille fotball med barna, som Henning Berg fotballskole her hjemme. De kommer loepende ut paa grusbanen(lagd av misjonsalliansen), og er bare helt sykt takknemlige for aa faa fotballoekten paa 2t. Idag ble det mer at jeg stod og saa paa. Jeg gleder meg til spansken glir bedre og kommunikasjonen mellom barna og meg kan bli en samtale, ikke bare nikking. Det er saa sykt, alt dette paa en dag. Spennende dager i vente..
Den foerste dagen har altsaa vaert helt vill, masse opplevelser og utrolig mange fantastiske folk. Halvparten skryter forresten, ikke overraskende, hemningsloest over Kristian. Heldigvis sier de at vi ligner paa alle moeter.. Be og takk!
Mange klemmer Knut-H
fredag 14. september 2007
Nå nærmer det seg sykt. Sitter hjemme med Matt Redman på øret og tenker på hva jeg kommer til å oppleve. Det er helt sykt at jeg faktisk skal dra. Jeg vet liksom ingenting av som vil møte meg. Her sitter jeg foran dataen i Norge, et blunk så er jeg i Guayaquil. Jeg gleder meg helt vilt. Søndag er jeg framme i Ecuador. Takk for alle bønner og tanker, setter stooor pris på det... Mange klemmer Knut-Helge
mandag 3. september 2007
knuthelge.blogspot.com
Daniel Abelson er mannen bak siden, deilig altså.. Flertallet skjønner nok at Kanoute Hernandez(som jeg vil bli kalt i Ecuador) ikke er i nærheten når det kommer til å lage sider. Jeg skal prøve så ofte jeg kan å oppdatere siden fra Ecuador. 15.sept begynner turen som vil ta litt over en dag. Minner om kveldsmesse 9.sept kl.19.30, da blir det bønn og hygge i kirken.
Kanoute Hernandez Montensoler
Abonner på:
Innlegg (Atom)